FAIL!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Sukk......
I godt humør ankommer jeg det faste møtestedet. Nå skal jeg få prøve meg på sølvsykkelen! 160 kg med motorsykkel!
Å gud.... Bare å få den opp fra støtten er jo tungt............ Noen som sa på tide å trene litt mer?!
Og ikke minst å prøve å kjøre pent på førstegir virker jo håpløst! Det er lenge siden jeg var i Australia, men jeg følte meg som en kenguru!
Andregir gikk nå bedre! Bare uvant at jeg nesten bare trenger å puste på gassen, og så brommer jeg fremover!
Jeg prøver meg på åttetallet. Sykkelen er tung!!! Det går alt for fort på andregir, men jeg får det nå til på første!
Kjørelæreren vinker meg tilbake til han. Han trenger å dra for å fikse bakhjulet til den nye sykkelen, og jeg skal være med!
Jeg er jo alltid utålmodig, og skal helst ha opplevd alt mulig i går, så jeg synes det høres gøy ut å få kjøre på veien!
Jeg skulle kanskje ha blitt litt bedre kjent med sykkelen først eller?!
For å komme ut av denne fantastiske parkerings-bilfikse-billagrings-plassen, møter man først på et stopp skilt!

Pliktoppfylende som jeg er stopper jeg. Og ender opp med å få sykkelen såpass skrått at jeg ikke klarer å få den rettet opp når jeg står stille, så jeg mister sakte men sikkert hele sykkelen i bakken! Litt au-au på kneet, men til å leve med!
Flaut flaut flaut flaut synes jeg!!!!!
Nuvel, hverken kjørelæreren eller jeg tar det som et hint, så vi gjør oss klare til å komme oss ut på veien. Vi skulle til høyre, så jeg må altså starte med styret vridd mot høyre.
Men det kommer så mange biler! Hele tiden!!! Jeg vil helst ha veien for meg selv!!
Kjørelæreren, som forøvrig heter Adam, mener jeg har god tid, og for å sikre meg, kjører han litt ut i veien så han blokker for bilen jeg ser i det fjerne (han kjører etter meg i bil, og vi snakker sammen på sånn intercomsak)
Sigrunn begynner å kjøre... og hva er trikset når man skal starte med å svinge? Ikke slippe ut kløtsjen før man skal kjøre rett frem. Greit nok... Men dette er ikke kløtsjen jeg er vant til. Dette er en kløtsj som tar mye lenger inn enn hva jeg har vært vant med til nå.
Klarer jeg å svinge til høyre?
NEI!
Kjører jeg på en perfekt rett linje over i andre kjørebane?
JA!
Da tok vi vel begge hintet om at jeg trenger å øve litt mer på denne sykkelen før jeg kan hilse på trafikken.
Jeg er ikke spesielt høy, så når jeg enten kan ha en fot i bakken, eller tærne i bakken på begge sider, føler jeg meg fort litt ustødig og at sykkelen er for stor for meg!
Den gamle sykkelen jeg hadde kjørt hadde nylig fått støtdemperen ødelagt av en annen elev. Og den tredje trengte nytt hjul, så det ble ikke mer kjøring den dagen.
Kanskje like greit!
Men følte jeg meg dum? Åja......
Senere fikk jeg høre (fra en kompis i klassen som også tar lappen) at Adam hadde blandet meg med en annen elev, og trodde jeg hadde kjørt mye mer enn to timer, og ikke minst hadde brukt sykkelen mye før! Så han innså kanskje selv at det var for tidlig for meg!